Vedrørende strategi og satsing på de praktiske og estetiske fagene
Foto: Lars Opstad
Til: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner
11. oktober 2016 ba Stortinget regjeringen om å legge fram en plan for hvordan de praktiske og estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt. Vi er glad for at en slik strategi nå skal komme på plass tidlig i 2019.
Organisasjonene på SEILET – Huset for kunst og kultur i skolen har tidligere levert innspill til en slik plan, men mye har skjedd de to siste årene: Arbeidet med fagfornyelsen har kommet lenger og «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen» ble fastsatt i 2017. Av den grunn gjennomførte vi i samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen et innspillseminar 5. desember med sentrale aktører i feltet for å kunne peke på de viktigste tiltakene i en slik plan. Tilstede var også ansatte i Kunnskapsdepartementet.
Hovedbudskapet var klart:
Lærerne som skal undervise i de praktiske og estetiske fagene må få økt kompetanse.
Vi ser dessverre at mange lærere i dag har liten eller ingen kompetanse i fagene de skal undervise i. Vi foreslår derfor fire hovedtiltak som bør inkluderes i strategien:
1. Styrking av lærernes fagkompetanse i de praktisk og estetiske fagene og læringsformene, samt av skolenes prioritering av fagene.
Kompetanse
Det bør innføres kompetansekrav på minimum 60 studiepoeng for alle lærere som underviser i praktisk og estetiske fag. Dette for å sikre at de definerte læreplanene oppfylles, og at kvaliteten på undervisningen er adekvat.
Lærerutdanning
Beskrivelsen av hva lærerstudentene skal kunne om estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningen er god. Dessverre viser nasjonale kartlegginger når det gjelder antall undervisningstimer i de estetiske læringsformene på grunnskolelærerutdanningene, at spriket er stort. Det bør defineres et minimumskrav for omfanget av undervisning i de estetiske læringsformene. NOKUT bør orienteres av departementet om behovet for å kontrollere om grunnskolelærerutdanningene oppfyller kravene som er gitt i retningslinjene. Vi oppfordrer Kunnskapsdepartementet å utforme et skriv til grunnskolelærerutdanningene om hvordan kravene i retningslinjene kan oppfylles.
Sikring av etterutdanning
Som en konsekvens av kompetansekravene, bør det tilbys etterutdanning på et tilstrekkelig antall utdanningsinstitusjoner i landet. Det bør sikres at skoleeier etterlever kompetansekravene samt ivaretar behovet for etterutdanning. Kompetansekravet bør ikke ha ettervirkende kraft.
Bygging av lokalt fagnettverk
Det bør utformes forskrifter som bidrar til at det på hver skole finnes minst to lærere (per fag) som har sin primærstilling innenfor kunst og håndverk eller musikk. Dette for å sikre at det kan bygges opp lokale nettverk innenfor fagene – både på den enkelte skolen og i kommunen. Slik kan kompetansebygging og erfaringsutveksling sikres.
2. Fagenes legitimering. Holdningsendring blant skoleeiere, skoleledere og besluttende myndigheter er andre tiltak som påvirker fagenes situasjon, kvalitet og gjennomføring.
Eksamenstrekk
På lik linje med andre fag bør det på 10. trinn legges til rette for en nasjonal ordning med eksamenstrekk for disse fagene. Dette bør gjøres for å legitimere fagene, og derved bidra til at fagenes faglige gjennomføring prioriteres og styrkes. Eksamensformen bør være muntlig eller muntlig-praktisk.
Holdningsendringskampanje
I regi av Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet bør det gjennomføres en holdningsskapende kampanje som bidrar til et løft og en anerkjennelse for de praktisk og estetiske fagene og læringsformene. Holdningskampanjen bør få flere lærerstudenter til å velge musikk og kunst og håndverk som fag. I kampanjen bør man fremme og synliggjøre målsetninger som er definert i læreplan for fagene. I tillegg bør man tydeliggjøre og fremheve fagenes rolle tilknyttet målsetninger innenfor såkalte «Future skills», innovasjon, bærekraft og entreprenørskap, samt livsmestring og helse.
Lokal samhandling – kombinerte stillinger
Det bør legges til rette for enklere og mer hensiktsmessige ansettelsesforhold på tvers av skoleslag, for eksempel mellom grunnskole og kulturskole. Det bør også utredes muligheter for å kunne inkludere lærere fra videregående skole inn i kombinerte stillinger.
Helhetlig tilnærming til fagene på skolen
Det bør utarbeides en plan som inneholder et punkt som tydeligere definerer koblingen mellom de praktisk og estetiske fagene og Den kulturelle skolesekken. Det er av største betydning at det arbeides for en kulturell skolesekk som bidrar til at de praktiske og estetiske fagene styrkes gjennom DKS – og at ikke det motsatte skjer. I planen ønsker vi et konkret tiltak som påtvinger en tettere dialog mellom Kulturtanken og de fagmiljøene som arbeider med de estetiske fagene på skolen, for eksempel organisasjonene på SEILET – Huset for kunst og kultur i skolen. Vi ønsker også en tydeligere faglig dialog om dette mellom KD og KUD.
3. Bedre forutsetninger for gjennomføring av undervisning: Rom/utstyr/læremidler/delingstimer.
Lærernorm
Det trengs en egen lærernorm for fagene musikk samt kunst og håndverk (maks 15 elever). Normen bør gjelde gjennom hele grunnskolen.
Lokaler og utstyr
Det bør innføres en nasjonal norm (et minstekrav) for lokaler for gjennomføring av undervisning i de praktisk og estetiske fagene. Det bør også innføres nasjonale normer for utstyr for fagene, slik at fagene skal kunne gjennomføres forsvarlig og i tråd med læreplanen. Det bør derfor legges til rette for en innkjøpsordning av utstyr slik at det gjøres enklere for flere skoleeiere (kommuner) og / eller skoler, til å gå sammen om innkjøp for disse fagene.
4. Andre konkrete og praktiske tiltak som ytterligere kan styrke fagenes posisjon og situasjon.
Det bør produseres praktiske og konkrete veiledere som hjelper skolene til å knytte praktisk og estetiske fag og læringsformer opp mot
a) dybdelæring og kritisk refleksjon samt
b) de tverrfaglige temaene som er definert i læreplanen
Dette bør gjøres for å sikre et kompetanseløft for bruk av praktisk og estetiske læringsformer på skolene. Her bør allerede eksisterende fagmiljøer tildeles oppgaver i å produsere materiell som kan styrke dette fagområdet. Det bør også sikres at informasjonskanaler mellom faglige instanser som bidrar med styrking av disse fagene i skolene, ikke opphører. Det gjelder for eksempel de organisasjonene som vi representerer. I Oslo kommune har man for eksempel innført en felles postportal som lukker for kontakt per e-post mellom eksterne instanser og skolene. Informasjon om fagstyrkende tiltak blir dermed et reelt problem som bør løses nasjonalt.
HVA KAN SEILET – HUSET FOR KUNST OG KULTUR I SKOLEN BIDRA MED
SEILET – Huset for kunst og kultur i skolen er en arena for innspill, debatter, seminarer, kompetansehevingskurs, produksjon av konkrete produkter med mer, og alt er knyttet til kunst og kultur i skolen. Vi tar også initiativ til prosjekter i samarbeid med skoler, se mer om dette på seilet.org.
MULIGHETER VED STYRKING AV SEILET – HUSET FOR KUNST OG KULTUR I SKOLEN
Dersom Seilet – Huset for kunst og kultur i skolen styrkes økonomisk som et av tiltakene i planen, vil vi helt konkret kunne bidra med blant annet følgende tiltak:
Øke omfanget av konkrete kompetansehevende tiltak for lærere; webinarer, kurs, faglige veiledere, materiell osv.
Videreutvikling av eksisterende digitale plattformer som kan tilbys skolene (f.eks Sangbanken og Syngende skole)
Bidra inn i arbeidet med en holdningskampanje for et løft og en anerkjennelse for de praktisk og estetiske fagene og læringsformene.
Etablering av et felles nettsted for dans/drama/musikk/mediefag/kunst og håndverk med lærerressurser og verktøy for undervisning.
Utgi felles publikasjon for dans/drama/musikk/mediefag/kunst og håndverk to ganger årlig. Derved bidra til både positiv påvirkning, erfaringsdeling og faglig styrking.
Arrangere en ny og oppfølgende Skapende læring-konferanse, som et fordypende og forsterkende tiltak til den nye planen
Øke informasjonsdeling og kompetansespredning gjennom ulike kanaler: sosiale medier, nyhetsbrev, annonser, plakater og brosjyrer. SEILET – Huset for kunst og kultur i skolen har et faglig godt program som vi ønsker å nå ut til landets skoler med. Det er i dag en stor utfordring å nå ut, siden det legges restriksjoner på informasjonsspredning lokalt på skolene. Dette hindrer faglig utveksling mellom lærere og skoler, noe vi frykter vil medføre ytterligere svekking av fagkompetansen på skolene.
Videreutvikle arbeidet med diverse tematikker innenfor feltet og ta rollen som tankesmie for de praktisk og estetiske fagene.
Med vennlig hilsen,
Kristian Ulyses Andaur (Styreleder Samarbeidsforum For Estetiske fag)
På vegne av SEILET – Huset for kunst og kultur i skolen
Anette Sture Iversen, daglig leder Dans i skolen
Kari Strand, daglig leder Drama- og teaterpedagogene
Bjørg Åsta Flatby, daglig leder Kunst i skolen
Lennart Johansson, daglig leder Kunst og design i skolen
Mai Gythfeldt, daglig leder Mediepedagogene
Ulrika Bergroth-Plur, daglig leder Musikk i Skolen