Hvordan bør vi jobbe for å styrke opplæringen i estetiske læringsprosesser?

Foto: Lars Opstad

Tirsdag 24. november holdt SEILET – huset for kunst og kultur i skolen en digital rundbordssamtale med utgangspunkt i rapporten Estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene – helhetlig, forskningsbasert og integrert?. I samtalen kom det frem mange interessante betraktninger og innspill. Her har vi samlet de viktigste.

Utvalget for rapporten peker i sin konklusjon på at opplæringen i estetiske læringsprosesser ved GLU stadig har utfordringer, og det var nettopp disse utfordringene vil ønsket å adressere og diskutere! Rundt bordet var det samlet representanter fra OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge og Seilet, og i salen satt blant annet lærere og representanter fra embetsverk, UH-sektor, kulturskole og fagorganisasjoner.

Utvalget bak rapporten Estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene har gjennom sitt arbeid kartlagt opplæring i estetiske læringsprosesser ved 13 institusjoner i UH-sektor. Utvalget identifiserer i sin konklusjon en rekke utfordringer for denne opplæringen slik den tilbys i dag: Til tross for at det estetiske har en tydelig plass i overordnet del i læreplanen, er opplæring i estetiske læringsprosesser lite utviklet i GLU-programmene, innslagspreget, lite helhetlig og med lite progresjon. Det er store ulikheter i hvilken opplæring som gis på de ulike institusjonene og mange steder opererer man hverken med pensum eller vurdering, ei heller studiepoeng. De nasjonale retningslinjene er vage og strategien Skaperglede, engasjement og utforskertrang er for uforpliktende. Utvalget etterlyser en satsning på opplæring i estetiske læringsprosesser som er helhetlig, forskningsbasert og integrert!

Så hvordan bør vi jobbe for å styrke opplæringen i estetiske læringsprosesser? Gjennom rundbordssamtalen på Seilet kom det fram mange interessant betraktninger og poenger.

Vi må:

Gi lærerne trygghet til å bruke estetiske læringsprosesser: Lærerne må bli trygge nok til å bruke estetiske læringsformer i klasserommet og til å benytte seg av ressurser som er tilgjengelig på feltet – da må de ha nok tid og ressurser til å bli trygge på dette når de utdanner seg! Ressurser i estetiske læringsprosesser og fag må utvikles og gjøres tilgjengelig.

Understreke betydningen av estetiske fag i fagfellesskapet: Faglærere i estetiske fag bidrar til tverrfaglighet når de inngår som en naturlig og viktig del av det faglige felleskapet på skolen: de er gode til å se helheten i opplæringen og skolen.

Forske mer: Mer forskning er viktig for å utvide og styrke faglitteraturen – som igjen kan inngå i et pensum.

Samarbeide på tvers av fag og institusjoner: Vi må løfte samarbeidet om arbeid med estetiske læringsprosesser i GLU til et overordnet nivå og skape møteplasser på tvers av institusjonene.

Vise til fagfornyelsen: Det estetiske er helt sentralt i fagfornyelsen – fagfornyelsen i seg selv er et viktig argument for en større satsning på opplæring i estetiske fag og læringsprosesser, særlig med tanke på dybdelæring og de tverrfaglige temaene.

Formalisere opplæringen: Opplæring i estetiske læringsprosesser skal tilbys til alle lærerstudenter, men da må dette formaliseres og være tydelig i nasjonale retningslinjer og i studieprogrammer. I dag kan en student i praksis velge vekk estetiske fag – og det gjør de. Det kan ikke være tilfeldig om studentene møter forskningsbasert, integrert og helhetlig opplæring i estetiske læringsprosesser og fag eller ikke.

Stille kompetansekrav: Vi trenger kompetansekrav for lærere i praktiske og estetiske fag!

Introdusere estetiske fag og læringsprosesser tidlig i utdanningen: Studenter må ha mulighet til å bli kjent med de estetiske fagene, for å ha grunnlag for å velge disse som masterfag. Estetiske fag og læringsprosesser må introduseres fra år 1 i utdanningen og man må sørge for strukturer der valg av for eksempel campus ikke påvirker opplæringen i estetiske læringsprosesser.

Bruke fagkompetanse for å styrke profesjonen: Institusjonene i UH-sektor bør jobbe for å koble forskere og utøvere opp mot profesjonsstudiet. Grunnskolen kan for eksempel bruke kombinerte stillinger for å samarbeide tettere med kunstfagkompetansen i kulturskolen.